Paranoid! Eller?

Jeg er jo som sagt hjemme alene en del nå i sommer. Enten er det jeg som er gal eller så er det et eller annet som foregår her i huset. Godt å vite at det er jeg som surrer, men søren så ekkelt det er.

Alle rom som ikke er i bruk må være lukket, og om dørene av en eller annen grunn skal stå åpen så må lyset være på, ellers kommer boogeyman ellernoe og tar meg. Bikkjene er demoner utkledd som søte pudler og noen gode skuespillere, jeg tror de skal spise meg.
For noen minutter siden stod Bibbi i mørket og stirra på meg, det var skummelt.

Jeg må låse ytterdøra og soveromsdøra om nettene, og ha begge hundene på rommet mitt, for da er sjansen mindre for at mordere og voldtektsmenn kommer og tar meg. Alle mystiske lyder er monstre fra helvete som ikke klarte å sitte helt i ro i skapet i gangen, eller i kjellern. Ikke kan jeg la beina mine være nedenfor sofaen når jeg sitter i den, for da kan jeg plutselig bli slept under sofan og ned til helvete av satan selv. :(

"Stakkars meg". :p