Stakkars Julie!

Jeg er en smule overtrøtt:

Julie, jeg har noe jeg må si. Anne Berit og jeg skulle være snill og vaske huset ditt. Døra var låst så vi klatret inn stuevinduet som sto åpent. På tur ned fra vinduskarmen knuste jeg dessverre CD-spilleren din. Men slapp av, jeg skal kjøpe en ny.
Vi klarte å forveksle grønnsåpen med bensin, tror jeg det var, men det fant jeg ikke ut før senere.
Vi tok en pause fra vaksinga og bestemte oss for å ta en røyk. Jeg gikk ut for å kaste snusen, men Ab ble stående igjen inne, for hun gadd ikke å klatre over skohyllen vi tippa, i gangen. Anne Berit tente røyken, og med bensin på gulvet gikk det galt. Ab og huset ditt er ikke mer. Sorry, du skal få et nytt hus! Håper du kan tilgi meg.

Paranoid! Eller?

Jeg er jo som sagt hjemme alene en del nå i sommer. Enten er det jeg som er gal eller så er det et eller annet som foregår her i huset. Godt å vite at det er jeg som surrer, men søren så ekkelt det er.

Alle rom som ikke er i bruk må være lukket, og om dørene av en eller annen grunn skal stå åpen så må lyset være på, ellers kommer boogeyman ellernoe og tar meg. Bikkjene er demoner utkledd som søte pudler og noen gode skuespillere, jeg tror de skal spise meg.
For noen minutter siden stod Bibbi i mørket og stirra på meg, det var skummelt.

Jeg må låse ytterdøra og soveromsdøra om nettene, og ha begge hundene på rommet mitt, for da er sjansen mindre for at mordere og voldtektsmenn kommer og tar meg. Alle mystiske lyder er monstre fra helvete som ikke klarte å sitte helt i ro i skapet i gangen, eller i kjellern. Ikke kan jeg la beina mine være nedenfor sofaen når jeg sitter i den, for da kan jeg plutselig bli slept under sofan og ned til helvete av satan selv. :(

"Stakkars meg". :p

Hvil i fred farfar

Her om dagen fikk jeg en telefon fra Marthe, søsteren min, om at vår farfar har gått bort. Han skal hvile på kirkegården på Skagen, sammen med foreldrene sine.
Sermonien ble holdt i dag, på Gryttingsneset, i hagen. Været var fint. Sol, med en varm og mild vind. Den hvite kisten som var pyntet med blomstre. Det var en fin begravelse, men også trist, slik som begravelser flest er.

Det at jeg aldri fikk bli kjent med farfar, synes jeg er trist. Men sånn ble det da.. Han flytta til Sørlandet i 1992/1993, om det var før eller etter jeg ble født vet jeg ikke.

Sov godt. <3